Tuesday, February 6, 2007

Afrika 2

Jeg må vel prøve å skrible ned litt mer om Afrika, ettersom folk er nysjerrige og slikt. Og jeg gidder ikke ramse opp alt sammen om og om igjen, så jeg bare refererer til bloggen min istedet.

Her er noen bilder og slikt:

Noen av barnehjemsbarna ved barnehjemmet/skolen i Nakoru. Er de ikke herlige? Vi var på skolen i to dager, og underholdte dem på diverse måter. Vi ble blandt annet delt opp i grupper som gikk rundt i de forskjellige klasserommene og sang norske sanger og svarte på alle slags spørsmål. Vi hadde også laget et skuespill som vi viste for hele skolen (600 folk, og jeg var den største av bukkene Bruse) , en dans vi hadde diktet til Per Spelmann og vi sang blandt annet Jeg gikk en tur på stien, noe de likte veldig godt. Vi gikk ikke en plass uten å høre barna synge koko, noe som betyr høne på Swahili, og det var visstnok utrolig festlig. Det ble en ganske så grensebrytende opplevelse for meg, spesielt da gruppen vår på 3 ble nødt til å synge nasjonalsangen for hele det 7. trinnet. Banehjemmet i Nakoru er nok det jeg synes var mest spesielt på turen.


Vi var på en park med babyelefanter som har mistet mammaen sin. De var sååå søte, men alt for store til å ha i bagasjen desverre :/



Samme dag var vi også på en giraffpark, og fikk kysse giraffer. Jeg fikk et bilde av meg som kysset en, men det ble ikke så pent, så jeg legger heller et ut av Elin :P









Det ble en del shopping. dette er bare fra en av dagene. Jeg elsker å prute, og jeg elsker billige ting, så det ble en del... Giraffen var håndbagasje på veien hjem.







I Marich pass bodde vi i hytter med stråtak, uten elektrisitet eller noe i en uke. det var ikke så sært som jeg trodde det ville bli, egentlig var det ganske koslig. Men sengene var fulle av lopper, så det ble en del loppebitt og slikt. Noen fant tilogmed en skorpion på rommet. Toalettene var hull i bakken, og det var fullt med dyr på veggene. Første dagen var det knapt vi turte å nærme oss dem, men det er utrolig hva en kan bli vandt med.


Hele gjengen samlet på Karen Blixens farm. Sykt fin hage der!

Jeg har mange flere bilder, kan hende jeg legger til noen litt senere.


Bøker som ble lest:
Zahir av Paulo Coelho
Havfruestolen av Sue Monk Kidd
Vindens Skygge av Carlos Ruie Zafòn
En selvbiografi av en nyhets reporter fra Sverige som skulle dø
A little princess av en forfatter jeg ikke husker navnet på.

Så, det ble en del lesing på meg på den turen. Mange lange bilturer på humpete veier. Kenya har en pen kolleksjon av verdens mest elendige veier. Men lese gjorde jeg likevel.

Ting som ellers burde nevnes:
I løpet av turen ble åpen prat om diare, toalettbesøk og mageproblemer dagligdags.
Imodium(diarestoppepiller) er fra helvete.
Jeg er verd 20 kyr
Den gjennomsnittelige pokot jenta er verd rundt 12 kyr.
Det er ikke lett å gå på do i et hull i bakken, men de fleste lærer det etter hvert en teknikk.
kenyanere inngår ikke i "de fleste". Kenyanere er lite treffsikre.
Pil og bue er morro
Stefan er ikke treffsikker. Med pil og bue that is.
Det er utrolig hva en kan klare å balansere på en sykkel eller på hodet
Turens album var Muse - Black holes and revelations
Fattigdom er noe dritt. Jeg blir kvalm av normenn som klager

Out of Africa

Jess, da var vi tilbake fra Kenya. I ett stykke. Jeg har ikke fått Aids, malaria, blitt påkjørt av nesehorn eller andre skumle ting. Jeg har derimot opplevd sykt mye, og ettersom jeg kom tilbake for knapt en halv time siden er jeg sliten og trøtt, og har ikke fordøyd alt nok til å lage en oversikt. Men i løpet av de 20 siste dagene har jeg sett mye afrikansk kunt av ymse slag, vi har besøkt et barnehjem i Nakoru, hvor jeg blandt annet fikk ett fadder"barn" (En gutt på 16 som hadde bodd på gata fra han var 6-13 tror jeg det var), vi har bodd uten elektrisitet i modifiserte, men enkle stråhytter i Marich Pass i vest Pokot, noe som er en veldig "uopdaget" del av Kenya. Vi fikk blandt annet med oss at slettefolket kom til leiren vår for å takke for en helsestasjon de hadde fått, ved å danse og synge, alle kledd i stammeklær, og alle lever på samme måte som de har gjort i hundevis av år. De hadde gått i 4 timer i solsteken (rundt 40 grader) for å komme dit. En kveld bodde vi hos lokale i Pokot, noe som var skikkelig spesielt. Noen av barna hadde aldri sett hvite før, og de var litt redde for oss, fordi det sies at europeere er kanibaler (...) Jeg gidder ikke utdype så mye fra besøket nå, det tar jeg heller senere, når jeg får lagt til litt bilder og slikt.

Vi har og vært på safari og bodd på luksus lodge, men det var ikke så spesielt synes jeg. Eller selve safarien var litt kult, siden vi kom veldig tett på dyrene. Vi hadde blangt annet tre geoparder som vandret rett ved bilene våre, fikk tatt masse fine bilder.

Det er litt rart å tenke på at i dag tidlig så jeg giraffene på slettene utenfor Nairobi, og i går lå jeg på basengkanten og solet meg, og nå sitter jeg her på rommet mitt med varneovnen på fullt, omeden diger, tykk jakke på meg. Det er tilogmed sne ute. Usja!

Anyways, det jeg har skrevet nå henger sikkert ikke så mye på greip. Jeg er virkelig ikke ved mine fulle fem i dag.

Heidi: Jeg må kjøpe vannfast maskara til siste skoledag
Meg: Å? Er det vannkrig eller noe da?